Thursday, August 20, 2009

Apeskrekken - dag 18

Ikke mye nytt her egentlig. Herr Nilsson, som er det eneste innkomne forslaget til navn, måtte klare seg en hel uke helt alene. Jeg sørget dog for å gi ham en ny potte før jeg reiste. Han trengte nok litt mer plass å boltre seg på enn det en sliten spenolflaske kunne gi.
Ellers er det jo vanskelig å si om han har det bra eller dårlig, men taushet kan være gull - og det taler også for hans styrke og integritet. Men for å holde en viss kontroll over hva han egentlig holder på med, så har jeg reist en målestav ved hans side og satt et lite merke. Om han så skulle finne på å strekke seg vil staven avsløre det.

1 comment:

  1. Ser fram til stadige oppdateringer om hvordan poden vokser seg til. Han vil nok bruke den første tiden på å finne seg tilrette i større omgivelser og slå rot, før han strekker på seg igjen. Forventer pene grafer over høyde og omkrets og høyde i forhold til omkrets. Det er det minste du må gjøre for den som den gode adoptivfar du er!

    ReplyDelete