Da jeg kom tilbake til rommet var stuepiken i full gang med å legge inn rene håndklær... men så fikk hun en telefon, så da var det bare til å sette seg ned i 5min å vente på at hun ble ferdig og jeg kunne pusse tennene mine.
Beveget meg så til bussterminalen og busset opp til Poiana Brasov, 20 minutter fra Brasov. Poiana Brasov er det mest trendy og populære skianlegget i Romania og blant rumenere, til tross for at man ifølge resepsjonisten kan få en uke i Alpene til halve prisen, inkludert frokost og heiskort. Poiana består utelukkende av hoteller i alpestil - og utenfor Edelweiss Hotell kunne det høres både hornmusikk og jodling.
Jeg gikk videre fra Edelweiss og opp til Telecabina Postavaru, som tar en opp til toppen - eller nesten til toppen, man må gå de siste meterne opp til Mt. Postavaru på 1799m.
Været var av typen litt overskyet i dag og utsikten således litt redusert. Men den blir ikke dårlig av den grunn. Fra toppen har man utsikt til Poiana, til Brasov, til Rasnov, til Predeal og til det enorme slettelandet nord for Brasov.
Fra toppen spaserte jeg nedover igjen, litt i skogen og litt i skiløypen. Det var deilig å være blant elemente igjen, så jeg tok meg god tid. Ravnene skrek over mitt hode - kvistene knaket under de mørke trærne. Men jeg kom meg ned til slutt.
Ved bunnen av skiløypen fikk jeg meg et herlig gjensyn fra mine militære dager - en GAZ66, they dont build them like that anymore!
Bussen var klar for avgang når jeg kom ned igjen, så jeg hoppet på. Stedet virket for øvrig å være i sommerdvale, så noen sen lunsj på Club Rossignol så ikke ut som noe alternativ.
Halveis ut i bussturen dukket det opp en relativt tannløs karakter, som dro opp et skilt fra skjorten og ville se billetten min. Min var good, så det gikk greit, men en annen helt tannløs karakter som kom på uten å stemple billlett litt før, skulle teoretisk sett ha begynt å svette litt mer enn han allerede gjorde på grunn av den totale mangelen på luft i bussen. Men han håndterte det bra. En form for seddeltransaksjon ble foretatt - fra hånd til brystlomme.
Vel fremme så jeg et kjent syn - to ungdommer i svarte bukser, hvite skjorter og ryggsekk - Mormonmisjonærer. Romania er jo et mulighetens land, også for mormonene vil jeg tro. Jeg benyttet sjansen til å slå av en prat.
Vel tilbake på hotellet traff jeg hotellsjefen og eierens sønn, så da ble det en øl ute på terassen - og jeg fikk mange nyttige forslag til hvordan jeg best kunne utnytte morgendagen med tanke på en tur til Sinaia. Hotellsjefen, eller Mucu, som jeg tror han heter, ga meg også et utsøkt reklametrykk tittulert "Authentic Transylvania", spekket med flotte bilder.
Så der har dere dagen i et nøtteskall. Mulig jeg tar turen ut for en matbit senere, men med en planlagt avgang 06 i morgen tidlig er det duket for en tidlig kveld.
P.S. Husket jeg å fortelle at en av de større bensinstasjonkjedene her nede heter "Rompetroll"?
Digg this!
Posts
En anonym fra SAB :-)
ReplyDeleteTakker og bukker! Innmari kjekt å følge deg på tur i Romania!
Hehe, ja, jeg hadde vel en mistanke. Kjekt at det faller i smak. Nå nærmer det seg slutten her - og hverdagen kaller igjen
ReplyDeletedu skulle fått deg en sponsor slik at vi kunne fortsatt med disse daglige reisebrevene. selv har jeg tilbrakt noen dager i bratte skråninger inne i hardanger.
ReplyDelete