Apeskrekken - dag 32

En noe anstrengt muse/piano/tennis-albue om dagen, gjør skriving til en heller kronglete affære, men så lenge formidlingsbehovet er der er det vanskelig å sette punktum. Jeg føler nemlig et visst behov for å følge opp gårsdagens sykemelding av Herr Nilsson.

Her går jeg rundt å tenker på klorin og salmiakk?! Jeg må ha vært sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Det viser seg nemlig at løsningen har ligget foran øynene mine hele tiden, eller i det minste i hyllen. Sinnssyk er kanskje å dra det litt langt, for på tross av et noe metafysisk hovedfag, så er jeg i bunnen en streng empirist. Men trangsynt vil man jo heller ikke være, så derfor denne løsningen.

legg merke til mannen i midten, han spiller på en fagott. i 3. klasse fortalte musikklæreren meg at jeg antagelig egnet meg veldig godt til å spille nettopp dette instrumentet. dette var basert på den fysiopsykiske analysen de fleste steinerskolebarn blir vurdert utfra. det går ikke en dag uten at jeg tenker på hva det hadde blitt av meg, hadde jeg fulgt denne oppfordringen.

Rett etter innlegget i går, husket jeg plutselig at jeg hadde et mulig remedium blant vinlyplatene mine. ”Music for your plants” er et gullkorn av en produksjon fra 1975. Platen baserer seg (eller mer korrekt, selger seg) på forskningen til Mrs. Dorothy Rotellack fra Colorado Women´s College. Jeg har vel aldri tidligere gjort en ”faktasjekk” på henne eller forskningen, men mye tyder på at det er gjort i fullt alvor. Mer om prosjektet kan leses her, men for å oppsummere kjapt: planter foretrekker klassisk musikk fremfor rock.

Platen inneholder blant annet Vivaldi, Beethoven, Mendelssohn og ikke minst våre egen kjære Edvard. Konsert i A-moll Op. 16 Adagio, tror jeg kan få de fleste til å kjenne noe: lengsel, sorg , smerte – men kanskje håp og velvære også. Om det skulle hjelpe plantene å vokse vet jeg ikke, siden det er mer nærliggende å trekke for gardinene og innta fosterstilling. Men hvem er jeg til å stille spørsmål ved Mrs. Rotellack og Professor Francis Broman?

Da jeg luftet tanken om klorin og salmiak, fikk jeg tilsvar: fyrstikker opp ned i jorden skulle tilføre svovel, som fluene ikke liker. Nærmere planteakupunktur kommer man neppe. Jeg ga Herr Nilsson en dose av både nåler og Grieg i ettermiddag, så får vi se hva det resulterer i.